KNOKKELKAMP PÅ BLODSTRUPMO'N


Lørdagskvelden knepte Bror min sammen fingran: – Kjære Gud, hvis det itte går tel hue på øss, så la Alvdølan slå Tynsetingen i fotbåll i mårra! – Så snudde'n seg mot veggen og sov. Bror min var saklig, men ble sjelden hørt –

Etter gudstjeneste søndag dro alt som trilla og gikk oppetter Steimojela. I sandhøla opp furumoen til bana dura fullstappa busser på krabbegir. De fylte vegen og etterlot seg støvskyer og iltre syklister i grøftekanten.

Lenger oppi egga sto Reinhardt med årvåkent blikk og gult billetthefte. Alvdølan betalte villig. Oppgjøret med Tynsetingen ville ingen gå glipp av.

Det var påkjenning uten like. Folk drakk hårvatn for å stagge nærvan. Dukka lensmannen opp gikk drammen i luggen.

Litt før fire svingte Tynsetbussen inn på bana. Ut spratt Bjørnmo'n med fryktede fotballsparkere i illraue Tynsettrøyer. Under slengbukser lyste ferdigkjøpte fotballstøvler med steinharde skotupper og lange knotter. Når buksa ble hengt på spiker'n borti skuret kom annet fiksfakseri for dagen. Tynsetingen tok ikke sjansen på sleivspark. Døm hadde knebeskyttere med vattriller og strømper fullstappa av korkplater til vern om skinnleggen. Synet kunne få noen og hver til å bli betenkt.

Sparkera våre lå utstyrsmessig etter, men beksømsko med hæljønn og kvite skolisser to ganger rundt vrista gjorde nytta. I stuttklipte mørkbukser fløy Alvdølan samla på bana med skamsparka åklekuler og slarkete kneskåler. Kara tok ballen på direkten og sendte lærkula høgt over granskauen i fikse saksespark – ongan etter over kvist og tuer.

Rundt plassen dynga folk seg sammen. Alvdølan på ene sia – Tynsetingen på andre. Begge parter oppblanda med hjemstavnsløs Fåseting uten standpunkt.

Da fløyta gikk ble det liv i leirene – alt etter målsjanser og oppløp. Dommer'n fra Tolga var mellom barken og ve'n. Han hadde familie å forsørge og utviste stor forsiktighet i avgjørelsene.

Scoret Tynset, smelte gamle Alvdalsgubber salmeboka i trebenkene og svor på offside! Alvoret ble understreket med hyttende krokstaver. Sendte Gudleif ballen i Tynsetburet kom Tynsetingen frampå med ukvemsord og dulgte trusler.

Spillerne ute på bana sto under skarpt oppsyn. Bomma en forsvarsspiller på ballen i avgjørende øyeblikk var beinkrok og lyskespark brukbare nødutveier. Gode råd satt løst i strupa: – Bruk vrista Peder – Helvedes skantiltråker! – Skall'n Gudleif, pass bak! Råskinn!

– og nye støvskyer aula tilværs under taklingene ute på sandmela.

I pausa trakk Simen, «Bonden» og jeg inn i skuret. Her var det svettlukt og trangt foran spikerknagga – der sparkere røska korken av seltersflaska. Tynsetingen tok ikke til takke med kalvatn. Under umåtelig sløsing ble halsen gurglet. Fikk vi hand og hanke om ei halvtømt seltersflaske, bar det ut i skauen til kongedribling, gurgling og støyende raping.

I andre omgangen tok det fyr i Alvdals indre høyre. Røyken velta opp av baklomma på'n. Men Ingmar merka ikke det. Han tråkla seg gjennom Tynsetforsvaret med finter og triks.Etter'n lå gule røkstripa – målet hang i lufta.

– Bruk go'foten Ingmar, skyt!

Folkekravet på Blodstrupmo'n førte ikke fram. Før go'foten traff ballen reiv'n Ingmar buksa av og dengte den i bakken. I røra som oppsto dundra Tynset inn seiersmålet. men Ingmar ble dagens mann. Han sto svidd og okergul ved 16-meter'n. Celluloidkammen i baklomma på'n var antent av en hastverkstompa Teddy.

Laban: Det er mulig Espen Tømmervold skal dømme. I såfall skal jeg sitte på med han. Han er vel favoritten din, så jeg kan jo høre om det er plass til deg :p